Tilbakegående avgiftsoppgjør

Av Merverdiavgift.com-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Har du hatt utgifter til virksomheten før du ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret, kan du kreve fradrag for merverdiavgiften i ettertid gjennom et tilbakegående avgiftsoppgjør.

Mange gründere kjøper inn utstyr, varelager og tjenester lenge før de passerer registreringsgrensen på 50 000 kroner. På det tidspunktet er du ikke mva-registrert ennå, og du kan derfor ikke trekke fra inngående merverdiavgift i en mva-melding. Spørsmålet blir da: er de pengene tapt?

Svaret er ofte nei. Regelen om tilbakegående avgiftsoppgjør gir deg rett til fradrag for inngående mva på anskaffelser du gjorde før registreringen – forutsatt at kjøpene faktisk er til bruk i den registrerte virksomheten din. Poenget er å unngå at oppstartskostnader blir dyrere bare fordi du ikke rakk å registrere deg først.

Enkelt sagt: når du blir registrert, kan du «hente inn igjen» merverdiavgiften på det du kjøpte i oppstartsfasen, så lenge du dokumenterer at anskaffelsene hører til den avgiftspliktige driften.

Når har du rett til tilbakegående avgiftsoppgjør?

To vilkår står sentralt. For det første må anskaffelsen være til bruk i den registrerte, avgiftspliktige virksomheten – samme grunnkrav som for alt annet fradrag for inngående mva. Kjøpte du noe privat eller til en aktivitet som ikke gir avgiftsplikt, er det ikke fradragsberettiget.

For det andre må anskaffelsen ikke være videresolgt eller forbrukt før registreringen. Varelager du fortsatt har, driftsmidler du bruker, og tjenester som er investert i virksomheten (for eksempel utvikling av en nettbutikk) er typiske eksempler som kvalifiserer.

Hvilke kjøp kan tas med?

Grovt sett kan du ta med anskaffelser som fortsatt er i behold eller nyttiggjøres i virksomheten når du blir registrert:

• Varelager som ennå ikke er solgt
• Driftsmidler og utstyr som brukes i driften – maskiner, verktøy, inventar
• Tjenester som er investert i virksomheten, som utvikling av nettbutikk, design eller rådgivning i oppstarten
• Anskaffelser knyttet til frivillig registrert utleie, som oppussing av lokaler

Tilbakegående avgiftsoppgjør vs. forhåndsregistrering

Det er lett å blande disse to. Begge handler om mva i oppstartsfasen, men de virker på hver sin måte:

Har du store investeringer før omsetningen kommer i gang, kan forhåndsregistrering være riktig verktøy. Har du allerede blitt registrert og oppdager at du hadde fradragsberettigede kjøp fra før, er tilbakegående avgiftsoppgjør veien å gå.

Et regneeksempel fra oppstarten

Tenk deg at du bygger opp en nettbutikk. I månedene før du passerer 50 000-kronersgrensen kjøper du inn varelager for 200 000 kroner + 25 % mva = 50 000 kroner i inngående merverdiavgift, og du betaler en utvikler 80 000 kroner + 20 000 kroner mva for å bygge nettbutikken. Til sammen har du betalt 70 000 kroner i inngående mva mens du ennå var uregistrert.

Når salget tar av og du blir mva-registrert, er varelageret fortsatt i behold og nettbutikken i bruk. Gjennom tilbakegående avgiftsoppgjør kan du da føre de 70 000 kronene til fradrag i mva-meldingen – forutsatt at du har korrekte fakturaer og at anskaffelsene brukes i den avgiftspliktige virksomheten. Uten regelen hadde disse 70 000 kronene vært en ren kostnad.

Poenget eksemplet illustrerer er todelt: du må ha anskaffelser i behold eller i bruk, og du må ha dokumentasjonen i orden. Selger du hele varelageret før du blir registrert, er den delen forbrukt og gir ikke rett til tilbakegående oppgjør.

Slik krever du fradraget

Når du er blitt mva-registrert, tar du med den tidligere inngående merverdiavgiften i mva-oppgjøret. I praksis føres fradraget i en mva-melding etter registreringen, og du må kunne dokumentere hvert kjøp med korrekt salgsdokument.

• Samle alle fakturaer fra oppstartsfasen med spesifisert mva-beløp
• Kontroller at hvert kjøp er til bruk i den registrerte virksomheten
• Sjekk at fakturaene oppfyller dokumentasjons- og fakturakravene
• Før den inngående merverdiavgiften til fradrag i mva-meldingen
• Vær innenfor treårsfristen for oppgjøret

Hva med tjenester som allerede er «brukt opp»?

En vanlig tvil gjelder tjenester. Er en konsulenttime eller en markedsføringskampanje «forbrukt» i det den er levert? Her er hovedpoenget om anskaffelsen fortsatt har verdi for den registrerte virksomheten. Utvikling av en nettbutikk, en logo eller et system du fortsatt bruker, er investeringer som lever videre i driften – og som derfor typisk kan tas med. En engangstjeneste uten varig verdi for virksomheten er vanskeligere å få med. Vurderingen kan være skjønnsmessig, og nettopp derfor er god dokumentasjon på hva tjenesten gjelder og hvordan den brukes, så viktig.

Frist og dokumentasjon

Tilbakegående avgiftsoppgjør må normalt kreves innen tre år. Kravene til faktura er de samme som ved ordinært fradrag: salgsdokumentet må vise selgers organisasjonsnummer med «MVA», spesifisert mva-beløp og hva som er kjøpt. Mangler dokumentasjonen, kan Skatteetaten nekte fradraget – uansett hvor åpenbart kjøpet gjelder virksomheten.

Ofte stilte spørsmål

Hvor langt tilbake kan jeg gå?

Tilbakegående avgiftsoppgjør søkes normalt innen tre år. Anskaffelsene må fortsatt være til bruk i den registrerte virksomheten – varer som er solgt eller forbrukt før registreringen, faller utenfor.

Kan jeg få fradrag for utstyr jeg kjøpte som privatperson?

Bare hvis utstyret faktisk brukes i den avgiftspliktige virksomheten og du har korrekt dokumentasjon. Rent private kjøp gir ikke fradrag. Brukes noe både privat og i driften, gjelder reglene om forholdsmessig fradrag.

Gjelder dette bare varelager?

Nei. Både varelager, driftsmidler og tjenester investert i virksomheten kan omfattes, så lenge grunnkravet om bruk i den registrerte virksomheten er oppfylt.

Hva om jeg fakturerte med mva før jeg var registrert?

Det er en egen problemstilling. Har du fakturert mva uten å være registrert, må det rettes opp – det er ikke det samme som tilbakegående avgiftsoppgjør, som handler om din inngående mva på kjøp.