Mva-konto i regnskapet

Av Merverdiavgift.com-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

I regnskapet bokføres merverdiavgift på egne konti: 2700 Utgående merverdiavgift for mva på salg, 2710 Inngående merverdiavgift for mva på kjøp, og 2740 Oppgjørskonto merverdiavgift for differansen som skal betales eller refunderes.

Mva skal aldri blandes sammen med bedriftens egne inntekter og kostnader. Merverdiavgiften er penger som «går gjennom» virksomheten – du krever den inn på vegne av staten, og trekker fra den du selv har betalt. For å holde orden på dette bruker regnskapet egne kontoer, tradisjonelt i 27-serien i standard kontoplan (NS 4102).

Kort forklart: hver gang du selger noe med mva, havner den utgående merverdiavgiften på konto 2700. Hver gang du kjøper noe med fradragsberettiget mva, havner den inngående merverdiavgiften på konto 2710. Ved terminoppgjøret settes disse mot hverandre, og differansen samles på oppgjørskontoen 2740 – som viser hva du enten skal betale til, eller få igjen fra, staten.

I denne artikkelen går vi gjennom hva hver av de tre kontoene brukes til, hvordan de henger sammen med utgående og inngående mva, og hvordan de nulles mot mva-meldingen.

2700 Utgående merverdiavgift

Konto 2700 samler all merverdiavgift du har lagt på salget ditt. Hver gang du skriver en faktura med mva, føres nettobeløpet som salgsinntekt, mens selve mva-beløpet krediteres 2700. Dette er penger du skylder staten – de er ikke din inntekt.

Selger du for 4 000 kroner netto med 25 prosent, føres 4 000 kroner som salgsinntekt og 1 000 kroner som utgående mva på 2700. Ved bruk av ulike satser samles all utgående mva her, uavhengig av om det er 25, 15 eller 12 prosent – regnskapssystemet holder oversikt over hvilken sats som gjelder gjennom mva-kodene.

2710 Inngående merverdiavgift

Konto 2710 samler merverdiavgiften du har betalt på kjøp til bruk i den avgiftspliktige virksomheten – altså den inngående mva-en du har fradrag for. Kjøper du varer eller tjenester med mva, føres nettobeløpet som kostnad (eller eiendel), mens mva-beløpet debiteres 2710.

Her er det viktig å huske at ikke all mva du betaler, er fradragsberettiget. Mva på representasjon, servering og gaver, og på personbil, gir ikke fradrag – og skal da ikke føres på 2710, men inngå i kostnaden. Riktig føring krever derfor at bilaget oppfyller dokumentasjons- og fakturakravene, med «MVA» bak selgers organisasjonsnummer og spesifisert mva-beløp.

2740 Oppgjørskonto merverdiavgift

Oppgjørskontoen 2740 er der de to andre kontoene møtes. Ved terminoppgjøret skal du levere mva-meldingen, som viser utgående mva minus inngående mva. Da nulles saldoene på 2700 og 2710 mot 2740, slik at oppgjørskontoen viser nettobeløpet:

• Er den utgående mva-en (2700) størst, skylder du differansen til staten – 2740 viser en gjeld som skal betales.
• Er den inngående mva-en (2710) størst, har du mva til gode – 2740 viser et beløp du skal få refundert.

Når du så betaler beløpet (eller får det refundert), går betalingen mot 2740, som dermed går i null igjen frem til neste termin. Slik gjenspeiler oppgjørskontoen alltid ditt utestående mellomværende med staten.

Et regneeksempel gjennom en termin

Si at du i en termin har solgt for 100 000 kroner netto med 25 prosent mva, og kjøpt inn varer og tjenester med 12 000 kroner i fradragsberettiget mva:

• Utgående mva på 2700: 25 000 kroner.
• Inngående mva på 2710: 12 000 kroner.
• Ved oppgjør nulles begge mot 2740: 25 000 − 12 000 = 13 000 kroner å betale.
• Beløpet på 2740 (13 000 kroner) betales til Skatteetaten – se slik betaler du merverdiavgift.

Før du leverer, bør saldoene på mva-kontoene stemme med tallene i mva-meldingen. Hvordan du kontrollerer dette, går vi gjennom i mva-avstemming og regnskapsprogram.

Mva-kontoene og mva-kodene

I moderne regnskapssystemer styres føringen på mva-kontoene av mva-koder. Når du bokfører en faktura med riktig kode, sørger systemet for at netto havner på inntekts- eller kostnadskontoen, og at mva-beløpet automatisk føres på 2700 eller 2710. Koden bestemmer også hvilken sats og hvilken post i mva-meldingen beløpet tilhører. Bruker du feil kode, blir både kontoen og meldingen feil – derfor er konsekvent kodebruk avgjørende.

Dette er også grunnen til at du sjelden trenger å postere direkte på 2700, 2710 og 2740 manuelt. Systemet gjør det for deg når grunndataene er riktige. Din jobb er å velge riktig mva-kode på hvert bilag og å kontrollere at helheten stemmer før levering.

Andre mva-relaterte konti

Standard kontoplan har også konti for mer spesielle tilfeller, for eksempel innførselsmerverdiavgift ved import og mva ved omvendt avgiftsplikt. Her fører du både en «utgående» og en «inngående» side, siden du både beregner og (ved fradragsrett) trekker fra mva-en selv. Prinsippet er likevel det samme: mva skilles ut på egne konti og gjøres opp mot oppgjørskontoen, slik at merverdiavgiften aldri blandes med virksomhetens egne inntekter og kostnader.

Ofte stilte spørsmål

Hva er forskjellen på konto 2700 og 2710?

Konto 2700 er utgående merverdiavgift – mva-en du krever inn på salget ditt og skylder staten. Konto 2710 er inngående merverdiavgift – mva-en du har betalt på kjøp og har fradrag for. Differansen mellom dem gjøres opp via 2740.

Hva viser oppgjørskontoen 2740?

Den viser nettobeløpet du enten skal betale til, eller få refundert fra, staten for terminen. Er utgående mva størst, er 2740 en gjeld; er inngående mva størst, har du mva til gode.

Må jeg bruke akkurat disse kontonumrene?

Numrene 2700, 2710 og 2740 følger standard kontoplan (NS 4102) og er de vanligste. Enkelte regnskapssystemer bruker flere underkontoer for ulike satser, men prinsippet – utgående, inngående og oppgjør – er alltid det samme.

Hvor havner mva som ikke gir fradrag?

Mva uten fradragsrett – for eksempel på servering, representasjon eller personbil – skal ikke føres på 2710, men inngå i selve kostnaden. Fører du den som inngående mva, blir mva-meldingen feil.