Import-mva – slik fungerer det

Av Merverdiavgift.com-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Når du importerer varer til Norge, skal det beregnes merverdiavgift ved innførselen – kalt import-mva eller innførselsmva. Er du mva-registrert, fører du den selv i mva-meldingen og får normalt fradrag samme termin, slik at avgiften ikke binder pengene dine.

Skal du kjøpe varer fra utlandet til bedriften for første gang, dukker det opp et nytt begrep du kanskje ikke har møtt før: innførselsmerverdiavgift. Kort sagt er dette den norske merverdiavgiften som legges på varer når de krysser grensen inn til Norge. Prinsippet er enkelt: en vare fra Kina eller Tyskland skal beskattes likt som en vare kjøpt i Norge, ellers ville utenlandske varer fått en urettferdig fordel.

Det som ofte forvirrer nye gründere, er at import-mva regnes ut på en litt annen måte enn vanlig moms – den beregnes av tollverdien, ikke bare av vareprisen. Og siden 2017 er selve håndteringen flyttet fra Tolletaten til deg selv: du beregner og rapporterer innførselsmva i din egen mva-melding, i stedet for å betale den kontant ved grensen. For de aller fleste registrerte bedrifter betyr det at import-mva blir et rent regnskapsmessig gjennomgangspost uten reell kostnad.

I denne guiden går vi grundig gjennom hva import-mva er, hvordan den beregnes, hvordan du fører den, forskjellen på registrerte og uregistrerte importører, og hvordan ordningen henger sammen med fortolling i praksis og VOEC-ordningen for småvarer.

Hva er import-mva, og hvorfor finnes den?

Import-mva – det formelle navnet er innførselsmerverdiavgift – er merverdiavgift som beregnes når en vare føres inn i det norske avgiftsområdet. Formålet er å sikre lik konkurranse. Hadde en importert kaffekvern vært mva-fri mens den norskproduserte hadde 25 prosent på toppen, ville import fått en kunstig prisfordel. Derfor legges samme sats på ved grensen som varen ville hatt om den var solgt i Norge.

Merk at import-mva er noe annet enn toll. Toll er en egen avgift som bare gjelder enkelte varegrupper (særlig visse landbruksvarer og tekstiler), mens merverdiavgift i praksis gjelder nesten all import. De fleste industrivarer er tollfrie, men de er sjelden mva-frie. Det er også verdt å huske at Norge ikke er med i EUs mva-system – ved handel med EU-land behandles Norge som et «tredjeland». Vil du forstå forskjellene, har vi en egen artikkel om mva i EU vs. Norge.

Hvordan beregnes import-mva? Tollverdien er nøkkelen

Her ligger den viktigste forskjellen fra vanlig innenlands mva. Import-mva beregnes ikke bare av det du betalte for selve varen, men av tollverdien. Tollverdien er varens verdi pluss kostnadene ved å få den frem til den norske grensen.

Beregningsgrunnlaget for innførselsmva består typisk av:

• Varens pris (det du betalte selgeren)
• Frakt- og transportkostnader frem til grensen
• Forsikring under transporten
• Eventuell toll og særavgifter på varen

Først når disse er lagt sammen, ganger du med mva-satsen. Det betyr at frakten «arver» varens mva-sats – frakten på en bokleveranse (nullsats) blir ikke belastet, mens frakten på et møbel (25 prosent) tas med i grunnlaget. Vil du forstå begrepet nærmere, forklarer vi tollverdi i ordlisten.

Regneeksempel: import av verktøy fra Tyskland

Si at du kjøper elektroverktøy for 8 000 kroner, betaler 1 200 kroner i frakt til grensen og 200 kroner i forsikring. Varen er tollfri. Da blir regnestykket:

Import-mva blir altså 2 350 kroner, ikke 2 000 kroner som du kanskje ville trodd ut fra vareprisen alene. Vil du sjekke egne beregninger, kan du bruke mva-kalkulatoren.

Hvilken sats gjelder ved import?

Import-mva følger de samme satsene som innenlands omsetning. Hovedregelen er 25 prosent, men næringsmidler har 15 prosent også ved innførsel. Varer som er nullsatset innenlands – for eksempel bøker – har 0 prosent også ved import. Med andre ord: du trenger ikke lære et eget satssystem for import, men bruker de vanlige satsene på tollverdien. En oversikt finner du i artikkelen om mva-satser i Norge.

Slik fører mva-registrerte import-mva selv

Frem til 2017 måtte importører betale innførselsmva kontant til Tolletaten ved grensen, og fikk den eventuelt tilbake via mva-meldingen senere. Det bandt likviditet. Fra 1. januar 2017 ble ansvaret flyttet: mva-registrerte beregner og fører innførselsmva selv i mva-meldingen.

I praksis fungerer det slik:

• Varen fortolles ved grensen, men du betaler ikke mva kontant der.
• Du får en deklarasjonsoversikt fra Tolletaten som viser hva som er innført.
• I mva-meldingen fører du utgående innførselsmva (avgiften du skylder på importen).
• Samtidig fører du samme beløp som inngående mva (fradrag) – forutsatt at varen brukes i avgiftspliktig virksomhet.

Resultatet er at de to postene nuller hverandre ut i samme termin, og likviditetsbelastningen forsvinner helt. Dette er en av de store fordelene ved å være registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Hele mekanismen bygger på den vanlige balansen mellom utgående og inngående mva.

Hva om du ikke er mva-registrert?

Er virksomheten din ikke registrert – for eksempel fordi du ennå ikke har passert 50 000-kronersgrensen – kan du ikke føre innførselsmva i en mva-melding, og du får derfor ikke fradrag. Da må import-mva betales gjennom fortollingen (ofte via speditør), og avgiften blir en reell kostnad, akkurat som for en privatperson. For mange som importerer mye, er dette et av argumentene for å registrere seg – da blir importen avgiftsnøytral.

Privatpersoner og uregistrerte som handler småvarer på nett, møter i stedet ofte VOEC-ordningen, der den utenlandske nettbutikken krever inn norsk mva på varer under 3 000 kroner allerede i kassen. Da slipper du fortolling ved grensen. Se også forbrukerguiden om netthandel fra utlandet.

Hvem gjør hva? Tolletaten og Skatteetaten

Det er lett å blande sammen de to etatene. Kort forklart:

Med andre ord: varen «går gjennom» Tolletaten fysisk, men mva-en gjøres opp med Skatteetaten i regnskapet ditt. Hvordan deklareringen foregår i praksis, går vi gjennom i artikkelen om fortolling i praksis.

Dokumentasjon: ta vare på fortollingsgrunnlaget

For å kunne føre innførselsmva riktig – og for å kunne kreve fradrag – må du ha dokumentasjonen i orden. Det viktigste er deklarasjonsoversikten fra Tolletaten, som viser tollverdi og beregnet innførselsmva per termin. Denne er ditt legitimasjonsgrunnlag på samme måte som en faktura er det for innenlandske kjøp. Uten korrekt dokumentasjon kan Skatteetaten nekte fradraget ved en bokettersyn. Mer om selve fradragsføringen finner du i artikkelen om import-mva i fradrag.

Import av tjenester – en annen mekanisme

Denne guiden handler om import av varer. Kjøper du i stedet tjenester fra utlandet – skytjenester, konsulenthjelp, programvarelisenser – gjelder ikke innførselsmva, men omvendt avgiftsplikt. Da beregner du mva selv fordi tjenesten leveres over landegrensen uten en fysisk grensepassering. Vi går grundig gjennom dette i artikkelen om kjøp av tjenester fra utlandet.

Når føres og betales innførselsmva?

Innførselsmva rapporteres i samme mva-melding som resten av virksomheten, og følger de vanlige terminene. De fleste bedrifter leverer annenhver måned – seks terminer i året – med frist én måned og ti dager etter terminens slutt. Du fører innførselsmva for de varene som ble innført i terminen, basert på Tolletatens deklarasjonsoversikt.

Fordi registrerte bedrifter fører innførselsmva både som utgående og inngående i samme melding, er det ingen egen «betaling» av import-mva slik det var før 2017. Har du blandet virksomhet med både avgiftspliktig og unntatt omsetning, kan fradraget derimot måtte begrenses – da gjelder reglene om forholdsmessig fradrag, og du fører bare den delen av innførselsmva som svarer til den avgiftspliktige bruken.

Vanlige feil ved import-mva

Import-mva er et område der Skatteetaten ofte finner avvik ved kontroll. De vanligste fellene er:

• Å glemme å føre innførselsmva fordi «det går i null» – men den skal alltid rapporteres, ellers stemmer ikke mva-meldingen med Tolletatens data.
• Feil tollverdi – å bruke bare vareprisen og glemme frakt og forsikring, slik at grunnlaget blir for lavt.
• Å kreve fradrag uten fradragsrett – for eksempel på varer til privat bruk eller til unntatt virksomhet.
• Manglende dokumentasjon – uten deklarasjonsoversikt fra Tolletaten kan fradraget nektes.

En bredere oversikt over typiske tabber finner du i artikkelen om vanlige feil med merverdiavgift. Ved usikkerhet er det lurt å la en regnskapsfører gå gjennom importrutinene.

Motstykket: eksport er fritatt

Der import belegges med norsk mva, er eksport det motsatte – salg av varer og tjenester ut av Norge er fritatt (nullsats). Selgeren beregner ikke mva, men beholder fradragsretten på innkjøpene sine. Slik unngår man dobbel avgift: varen beskattes i landet der den forbrukes, ikke der den produseres. Les mer i artikkelen om eksport og mva.

Ofte stilte spørsmål

Må jeg betale import-mva kontant ved grensen?

Er du mva-registrert, nei. Siden 2017 beregner og fører du innførselsmva selv i mva-meldingen, og du betaler den ikke kontant ved fortollingen. Er du ikke registrert, må import-mva derimot betales gjennom fortollingen (ofte via speditør), og den blir da en kostnad.

Hva er forskjellen på toll og import-mva?

Toll er en egen avgift som bare gjelder enkelte varegrupper, mens import-mva (innførselsmva) er merverdiavgift som gjelder nesten all import. Eventuell toll inngår faktisk i grunnlaget som import-mva beregnes av, sammen med varepris, frakt og forsikring.

Regnes frakten med i import-mva?

Ja. Grunnlaget er tollverdien, som er varens pris pluss frakt og forsikring frem til den norske grensen, samt eventuell toll. Frakten følger varens mva-sats. Det er derfor import-mva ofte blir litt høyere enn du forventer ut fra vareprisen alene.

Blir import-mva en reell kostnad for bedriften?

Normalt ikke, hvis du er mva-registrert og varen brukes i avgiftspliktig virksomhet. Da fører du innførselsmva både som utgående og inngående mva i samme termin, og beløpene nulles ut. For uregistrerte og for varer uten fradragsrett blir den derimot en kostnad.

Gjelder import-mva også når jeg handler på nett fra utlandet?

Det kommer an på verdien. Varer under 3 000 kroner fra registrerte utenlandske nettbutikker håndteres normalt gjennom VOEC-ordningen, der mva kreves inn i kassen. Over 3 000 kroner, og for import til bedrift, gjelder vanlig fortolling og innførselsmva.