Offentlige virksomheter er avgiftspliktige for den delen som er ordinær næringsvirksomhet. For anskaffelser til ikke-avgiftspliktig virksomhet har kommuner en egen momskompensasjonsordning som refunderer mva – noe helt annet enn vanlig fradrag.

Merverdiavgift i offentlig sektor forvirrer mange, også de som jobber med økonomi i det offentlige. Poenget å forstå først er at stat og kommune ikke er «fritatt» for mva på en generell måte. De opptrer i to roller samtidig: som drivere av ordinær næringsvirksomhet, og som forvaltere av offentlige oppgaver. Reglene er forskjellige for de to rollene.
Den enkle forklaringen: Selger en offentlig virksomhet varer og tjenester i et marked, på linje med private aktører, er den avgiftspliktig for denne delen – akkurat som en hvilken som helst bedrift. Men mye av det offentlige gjør, som skole, helse, omsorg og administrasjon, er ikke omsetning i markedet. For innkjøp til disse ikke-avgiftspliktige oppgavene har kommuner og fylkeskommuner en egen kompensasjonsordning som gir mva-en tilbake – ikke gjennom mva-meldingen, men gjennom kompensasjonsloven.
Dette skillet – mellom ordinært fradrag og momskompensasjon – er det viktigste å få på plass. La oss ta det steg for steg.
Kort oppsummert
- Næringsdel (ordinær omsetning)
- Avgiftspliktig – vanlig mva og fradrag
- Ikke-avgiftspliktig virksomhet
- Utenfor mva – intet ordinært fradrag
- Kommuner/fylkeskommuner
- Momskompensasjon etter kompensasjonsloven
- Kompensasjon ≠ fradrag
- Egen ordning, ikke via mva-meldingen
- Formål
- Hindre at mva vrir valget mellom å produsere selv og å kjøpe
Når er det offentlige avgiftspliktig?
Driver en statlig eller kommunal virksomhet ordinær omsetning av varer og tjenester – for eksempel en kommunal kino, et kommunalt renovasjonsselskap som selger tjenester, en kantine eller utleie av avgiftspliktige tjenester – er denne delen avgiftspliktig på vanlig måte. Da gjelder de samme reglene som for private: virksomheten registreres når den avgiftspliktige omsetningen passerer 50 000-kronersgrensen, den beregner utgående mva på salget og får fradrag for inngående mva på anskaffelser til denne virksomheten.
Satsen følger hva som selges: den alminnelige satsen på 25 prosent for de fleste tjenester, eller en av de reduserte satsene der de gjelder – for eksempel 12 prosent for adgang til kino og museer. Offentlig sektor forholder seg altså til hele satsstrukturen på samme måte som næringslivet ellers, for den delen som er avgiftspliktig omsetning.
Hva er ikke avgiftspliktig?
Store deler av offentlig virksomhet er ikke omsetning i markedet, men utøvelse av offentlig myndighet og lovpålagte oppgaver: grunnskole, helsetjenester, omsorg, saksbehandling og administrasjon. Dette er enten unntatt fra merverdiavgift eller faller helt utenfor loven fordi det ikke skjer noen omsetning. For slike oppgaver ville det offentlige – uten en særordning – sittet igjen med momsen på alt det kjøper inn som en endelig kostnad, uten fradragsrett.
Info: Helsetjenester utført av autorisert helsepersonell og ren undervisning er unntatt fra mva uansett om de leveres offentlig eller privat. Les mer i mva på helsetjenester og mva på undervisning og kurs.
Momskompensasjonsordningen for kommuner
For å hindre at merverdiavgiften påvirker kommunenes valg mellom å produsere en tjeneste selv eller å kjøpe den fra private, finnes en egen merverdiavgiftskompensasjonsordning etter kompensasjonsloven. Ordningen gir kommuner og fylkeskommuner refundert merverdiavgiften de betaler på anskaffelser til sin ikke-avgiftspliktige virksomhet.
Uten ordningen ville en kommune som kjøper for eksempel renholdstjenester fra en privat leverandør, betalt 25 prosent mva den ikke fikk igjen, mens renhold utført av egne ansatte ikke er avgiftsbelagt. Det ville gjort det kunstig dyrt å kjøpe fra private. Kompensasjonsordningen nøytraliserer denne vridningen ved å gi momsen tilbake uansett.
Advarsel: Momskompensasjon er ikke det samme som ordinært mva-fradrag. Kompensasjonen kreves etter kompensasjonsloven i en egen kompensasjonsmelding – ikke som inngående mva i den vanlige mva-meldingen. Å blande de to systemene er en klassisk feilkilde i kommunal økonomi.
Forskjellen på fradrag og kompensasjon
| Kjennetegn | Ordinært fradrag | Momskompensasjon |
|---|---|---|
| Gjelder | Avgiftspliktig virksomhet | Ikke-avgiftspliktig kommunal virksomhet |
| Hjemmel | Merverdiavgiftsloven | Kompensasjonsloven |
| Kreves i | Mva-meldingen | Egen kompensasjonsmelding |
| Hvem | Alle registrerte virksomheter | Kommuner, fylkeskommuner m.fl. |
Eksempel: kommunen som kjøper renhold
Et konkret eksempel gjør poenget tydelig. Anta at en kommune trenger renhold i et skolebygg. Bruker kommunen egne ansatte til å gjøre jobben, påløper det ingen merverdiavgift – lønn er ikke avgiftsbelagt. Kjøper kommunen i stedet renholdet av en privat leverandør, kommer det 25 prosent mva på fakturaen. Uten en utjevningsordning ville det private tilbudet dermed fremstått 25 prosent dyrere enn det egentlig er, bare på grunn av avgiften.
Momskompensasjonsordningen fjerner denne skjevheten: kommunen får de 25 prosentene refundert gjennom kompensasjonsloven, slik at den reelle prisen på det innkjøpte renholdet blir sammenlignbar med å gjøre jobben selv. Dermed kan kommunen velge den løsningen som faktisk er mest effektiv, uten at avgiften styrer beslutningen. Det er nettopp dette som er formålet med ordningen – avgiftsnøytralitet mellom egenproduksjon og kjøp fra private.
Både avgiftspliktig og kompensasjonsberettiget?
En kommune har som regel begge deler samtidig: noen tjenester selges avgiftspliktig i markedet, mens hoveddelen er lovpålagte oppgaver utenfor mva. Da må mva-behandlingen holdes fra hverandre. Inngående mva på anskaffelser til den avgiftspliktige delen føres som vanlig fradrag i mva-meldingen, mens mva på anskaffelser til den ikke-avgiftspliktige delen kreves via kompensasjonsordningen. Anskaffelser som brukes til begge formål må fordeles, på samme måte som ved forholdsmessig fradrag. Å ha ryddige rutiner for dette skillet er avgjørende for å unngå feil ved en kontroll.
I praksis betyr dette at kommunens økonomisystem må kunne merke hver anskaffelse med riktig behandling: ordinært fradrag, kompensasjon eller ingen del. Feilkoding her får konsekvenser i to ulike innrapporteringer samtidig, og beløpene kan bli betydelige over et budsjettår. Mange kommuner har derfor egne rutiner og kontrollpunkter nettopp for å holde de to systemene fra hverandre. Ved tvil om en konkret anskaffelse hører til den avgiftspliktige delen eller den kompensasjonsberettigede delen, er det Skatteetaten som avgjør spørsmålet.
Ofte stilte spørsmål
Betaler kommunen merverdiavgift?
Ja, kommunen betaler mva på det den kjøper inn, akkurat som andre. Forskjellen er at den for ikke-avgiftspliktig virksomhet får mva-en refundert gjennom momskompensasjonsordningen etter kompensasjonsloven, i stedet for gjennom ordinært fradrag.
Er momskompensasjon det samme som mva-fradrag?
Nei. Ordinært fradrag gjelder avgiftspliktig virksomhet og kreves i mva-meldingen etter merverdiavgiftsloven. Momskompensasjon er en egen ordning etter kompensasjonsloven for kommuners ikke-avgiftspliktige virksomhet, og kreves i en egen kompensasjonsmelding.
Er offentlige tjenester alltid unntatt mva?
Nei. Ordinær næringsvirksomhet i det offentlige – for eksempel en kommunal kino eller kantine – er avgiftspliktig på vanlig måte. Det er de lovpålagte oppgavene som skole, helse og administrasjon som faller utenfor eller er unntatt mva.
Hvorfor finnes momskompensasjonsordningen?
Den skal hindre at merverdiavgiften vrir kommunens valg mellom å produsere en tjeneste selv (uten mva) og å kjøpe den fra private (med mva). Ved å refundere mva-en blir valget avgiftsnøytralt.
Kilder og videre lesing
- Skatteetaten – Merverdiavgift
- Merverdiavgiftsloven (Lovdata)
- Merverdiavgiftsforskriften (Lovdata)
- Merverdiavgiftshåndboken
Sist oppdatert juli 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning. Ved tvil om egen sak: kontakt Skatteetaten eller en regnskapsfører.