Merverdiavgiftens historie i Norge

Av Merverdiavgift.com-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Merverdiavgift ble innført i Norge 1. januar 1970 og erstattet den gamle sisteleddsavgiften fra 1935 – overgangen fra en avgift som bare traff siste ledd, til en avgift som kreves inn i hele verdikjeden med fradragsrett.

Merverdiavgift – moms eller mva i dagligtale – kan virke som en selvfølge i dag, men avgiften slik vi kjenner den er faktisk yngre enn folketrygden. Før 1970 hadde Norge en enklere forbruksavgift som ble lagt på bare når varen ble solgt til sluttbrukeren. Overgangen til merverdimodellen var en av de største omleggingene i norsk skattehistorie, og den la grunnlaget for systemet vi bruker den dag i dag.

For en gründer er ikke historien bare artig kuriosa. Den forklarer hvorfor systemet er bygget som det er: hvorfor du fakturerer utgående mva, hvorfor du får fradrag for inngående mva, og hvorfor avgiften kreves inn i alle ledd i stedet for bare hos butikken. Alt dette henger sammen med hvilket problem reformen i 1970 skulle løse.

I denne artikkelen ser vi på veien fra sisteleddsavgiften i 1935, via innføringen av merverdiavgift i 1970, til dagens regelverk med fire satser og en moderne mva-melding. Det juridiske fundamentet i dag er merverdiavgiftsloven av 19. juni 2009 nr. 58.

Tiden før 1970: sisteleddsavgiften fra 1935

Historien starter i mellomkrigstiden. I 1935 innførte Norge en generell omsetningsavgift – ofte kalt sisteleddsavgiften – for å skaffe staten inntekter i en vanskelig økonomisk tid. Prinsippet var enkelt: avgiften ble lagt på når varen ble solgt fra siste ledd til forbrukeren. Bare det siste salget utløste avgift, mens salg mellom bedrifter i utgangspunktet gikk fri.

Ordningen fungerte, men hadde svakheter. Fordi hele avgiften hvilte på det siste leddet, var den sårbar for unndragelse, og det var krevende å avgjøre hva som var «siste ledd» når varer ble solgt frem og tilbake mellom næringsdrivende. Systemet ga også såkalt avgiftskumulasjon i enkelte tilfeller, der avgift kunne bli lagt oppå avgift. Etter hvert som økonomien ble mer sammensatt, ble behovet for en mer robust modell tydeligere.

1970: merverdiavgiften innføres

1. januar 1970 ble merverdiavgiften innført i Norge og erstattet sisteleddsavgiften. Det revolusjonerende var ideen om at avgift skulle kreves inn i alle ledd i verdikjeden, men at hvert ledd samtidig skulle få fradrag for avgiften det selv hadde betalt på sine innkjøp. Dermed ble det bare merverdien – den nye verdien hvert ledd tilførte – som faktisk ble avgiftsbelagt. Nettopp derfor fikk avgiften navnet merverdiavgift.

Modellen løste flere av svakhetene ved sisteleddsavgiften på én gang. Innkrevingen ble spredt over hele kjeden, noe som gjorde systemet mer robust mot unndragelse. Kjøperens fradragsrett forutsatte at selgeren fakturerte korrekt mva, og det ga en innebygd kontrollmekanisme. Samtidig ble avgiften nøytral for næringslivet: så lenge en bedrift var registrert, kostet mva den ingenting, fordi den fikk fradrag for inngående og bare betalte inn differansen.

Utviklingen etter 1970

Siden innføringen har merverdiavgiften vært gjennom en rekke justeringer, både i satser og i hvilke varer og tjenester som omfattes. Noen viktige utviklingstrekk:

Et av de største grepene kom i 2001, da tjenester som hovedregel ble trukket inn under avgiftsplikten. Fram til da var det først og fremst varer som var avgiftspliktige, mens mange tjenester falt utenfor. Denne utvidelsen speiler at økonomien har blitt mer og mer tjenestebasert. Den alminnelige satsen har vært 25 prosent siden 2005, mens de reduserte satsene på mat og persontransport og overnatting har kommet til underveis.

Fra papiroppgave til digital mva-melding

Også den praktiske siden har endret seg mye. Det som lenge het «omsetningsoppgaven» heter i dag mva-melding, og den leveres digitalt via Altinn og skatteetaten.no. Fra 2022 bygger meldingen på standardiserte SAF-T mva-koder i stedet for de gamle, faste postene 1–19, slik at tallene kan leveres direkte fra regnskapssystemet. Utviklingen har gått i retning av mer automatisering og tettere kobling mot bedriftenes egne regnskaper.

Det juridiske grunnlaget er i dag merverdiavgiftsloven av 2009, som samlet og moderniserte regelverket, sammen med merverdiavgiftsforskriften. Selv om detaljene er endret mange ganger, står grunnprinsippet fra 1970 fast: avgift i alle ledd, fradrag for inngående mva, og forbrukeren som til slutt bærer avgiften.

Ofte stilte spørsmål

Når ble merverdiavgift innført i Norge?

Merverdiavgiften ble innført 1. januar 1970. Da erstattet den den gamle sisteleddsavgiften (omsetningsavgiften) som hadde eksistert siden 1935. Overgangen innebar at avgift heretter ble krevd inn i alle ledd av verdikjeden, med fradragsrett for næringsdrivende.

Hva er forskjellen på sisteleddsavgift og merverdiavgift?

Sisteleddsavgiften ble lagt på bare i det siste salgsleddet, altså ved salg til forbruker. Merverdiavgift kreves inn i alle ledd, men fradragsretten gjør at hvert ledd bare betaler avgift av sin egen merverdi. Merverdimodellen er mer robust mot unndragelse og gir færre skjevheter. Se hvordan det virker i praksis under slik fungerer merverdiavgift.

Hvorfor heter det egentlig moms?

«Moms» er en forkortelse for merverdiomsetningsavgift/merverdiavgift og er den folkelige betegnelsen som festet seg, særlig etter inspirasjon fra svensk. Offisielt heter avgiften merverdiavgift, forkortet mva. Ordene brukes om hverandre – les mer i moms, mva eller merverdiavgift.

Har mva-satsen alltid vært 25 prosent?

Nei. Den alminnelige satsen har blitt endret flere ganger siden 1970 og har ligget på 25 prosent siden 2005. De reduserte satsene på mat (15 %) og på blant annet transport og overnatting (12 %) er også kommet til og justert underveis.